Når mennesker møtes

Denne gangen gir jeg ordet til Gunn og Marianne som jobber i Home-Start Familiekontakten. De har nettopp avsluttet vårens kurs for frivillige medarbeidere, og har dette å fortelle om hva som kan skje når mennesker med engasjement møter familier med behov for litt støtte:

11 engasjerte mennesker er nå ferdig opplært gjennom kurset vårt, og klare for å begynne sitt arbeid som familiekontakt i en småbarnsfamilie som har behov for litt avlastning eller et løft i en litt tung tid. Disse 11 inngår nå i vår ”stab” på ca. 70 frivillige.

Familiekontakter i Home-start

Hver onsdag kveld har vi møttes i Øvre Korskirkeallmenning nr 7 mellom klokken 17 og 20, og i løpet av 10 kvelder har vi gjennomført et 30-timers forberedelseskurs. For oss som holder kurset har det vært flott å se hvordan gruppen har utviklet seg. Fra å være stille og spørrende, er de blitt en skikkelig sammensveiset gjeng som deler raust av seg selv, og engasjerer seg i oppgavene og temaene vi presenterer hver gang. Latter og tårer i skjønn forening. Og jada – middag får de servert hver gang, og da går praten livlig. Ellers er det ganske strengt regime over kvelden, for det er viktige tema som skal drøftes:

• Hvordan er det å være foreldre til et funksjonshemmet barn?
• Stressfaktorer i familien
• Ingen er bare det du ser
• Kulturforskjeller i barneoppdragelse (hvordan er det å oppdra et barn i en kultur du ikke har vokst opp i selv, og hvordan er det å vokse opp med foreldre fra en annen kultur)

Vi ansatte kjenner på både våre og deres spenninger og forventninger før hver av de frivillige skal møte sin ”nye” familie. Og vi har gledelige
meldinger å gi til våre familier som ”står på vent”. Dette kan være beskjeden fra oss:

”Hei, det er fra Home-Start Familiekontakten. Jeg ringer til deg for å fortelle at nå har vi en dame som veldig gjerne vil komme hjem til dere og være sammen med dere en dag i uken det neste halve året. Hun gleder seg til å treffe dere! Og hun kan gjerne være med å få barna ut av dørene om morgenen, for hun liker å være tidlig oppe. ”

”Finnes slike mennesker?” hører jeg i andre enden. Tenk så fint! En kvinne som har behov for å bidra – som har litt ekstra tid og krefter – skal få hjelpe en familie som så sårt kunne trenge et par ekstra hender. Familien har tre barn, ett av dem har spesielle behov, og morgenen blir så uendelig travel.

Vi i Home-Start føler oss privilegert som blir kjent med så mange flotte og spennende mennesker. Og vi får være vitne til så mange gode møter. Her er et eksempel:

En dag i august ringte telefonen på kontoret. En kvinne som snakket engelsk, presenterte seg og sa at hun kunne ”need some help”. Jeg og min kollega Marianne avtalte å komme på hjemmebesøk, og noen dager senere møtte vi en mor med to små gutter i en koselig liten leilighet. Moren var alene med disse to skjønne guttene. Hun og mannen hadde søkt om at han skulle få komme til landet på familiegjenforening. Mens de ventet på svar, bodde hun her med en treåring og en baby på seks måneder. Treåringen hadde plass i barnehage, en livlig gutt med sterk astma. Lillebror var hjemme med mamma, hun var i permisjon fra jobben som nattevakt i et bofelleskap for psykisk utviklingshemmede.

Det kunne bli lange dager og kvelder alene uten andre voksne. Helgene føltes noen ganger uendelige.

Home-Start hadde en familiekontakt som ønsket oppdrag annen hver helg, og jeg koblet henne sammen med denne familien. Det ble kjærlighet ved første blikk. Etter noen måneder fikk jeg en melding fra familiekontakten: ” Det er en gave å få være med denne skjønne familien”.

I februar fikk familiefaren innvilget opphold, og vi møttes igjen noen uker etter gjenforeningen. ”Daddy is here” var velkomsthilsenen fra treåringen, og mann og kone strålte. Oppdraget ble avsluttet, men mamma og familiekontakten trivdes så godt sammen at de har bestemt seg for å gå på dansekurs sammen.
Sånn kan et oppdrag hos oss noen ganger føre til et nytt vennskap.

Dette er bare en av mange historier om små, men viktige og lykkelige timer som våre familier og familiekontakter skaper sammen. Der behovet for å kunne hjelpe møter behovet for hjelp.